Moltrom i Meråker: REINÅA  OG  LAKSEFISKET

Moltrom i Meråker: REINÅA OG LAKSEFISKET

Publisert av Alf Roar Olsen den 13.05.23. Oppdatert 24.05.23.


Forfatter: John Wold

Stjørdalselva har alltid vært ei god lakseelv.  I Meråker gikk laksen opp til Nustadfossen.  Fisket i elva har fra de eldste tider vært ei god attåtnæring for folket i dalen, men såpass verdifull som laksen var, ble retten til fisket tidlig gjenstand for kjøp og salg. I katolsk tid var det erkebiskopen i Nidaros som sikret seg retten til å eie gardene og laksehølene. Etter reformasjonen gikk eiendomsretten over til Merakergodset, bortsett fra Kjørkeby og Nustad som ble eid av presten i Værneskirka. Det er noe uklart hvor strengt dette leieforholdet ble praktisert, sannsynligvis fisket de gardbrukerne som hadde gardsgrense mot elva til eget husbehov. Ved inngåelse av leilendingskontrakter i Merakergodsets tid, fulgte fiskeretten med som en bruksrett for leilendingsbøndene. På 1800-taller var det altså de enkelte gardene som disponerte fiskeretten.

Den første engelske laksefiskeren og jaktmannen kom til Reinåa i 1858. Henry Pottinger var også en aktiv skribent som gjennom artikler og bøker bidro til å gjøre Stjørdalselva til et populært reisemål for den engelske overklassen. De første laksefiskerne forhandlet direkte med gardeierne for å sikre seg eksklusive rettigheter til fisket. Bøndene leide bort fiskeretten sin for et par sommermåneder. Når engelskmennene reiste heim, kunne lokalbefolkningen overta med sitt tradisjonelle fiske (med garn). For å forhindre et skadelig, lokalt overfiske, tilbød engelskmennene å kjøpe opp garn og nøter fra bøndene, og flere lot seg lokke av kortsiktig fortjeneste og møtte opp i Reinåa og leverte fra seg garna!  Det fins også eksempler på at fiskerne fra England kjøpte garder med fiskerett for så sikre at de fikk ha fiskeretten sin i fred (Sørkil,  Sør-Kringen og Meådalen i Flora).

Bøndene mistet ikke inntekter fordi de måtte avstå fra eget fiske, For det første mottok de  en leiesum, dernest kunne de leie ut båter og rorskarer, de fikk betalt for å frakte båtene oppover dalen etter fisket og de hadde rett til å overta den fisken som ble fanget som ikke engelskmennene sjøl spiste..

Merakergodsets eier (Selbo Kobberværk) var raskt ute med å sikre seg kontrollen over fisket da de oppdaget at  det lå penger i utleie av eksklusivt laksefiske til engelskmenn. Da nye leilendingskontrakter skulle fornyes fra 1880-tallet, ble det presisert at det ikke fulgte med fiskerett i elva. Dette ble fulgt opp av Hans R. Astrups nye selskap  Meraker  Brugs A/S. Ved de gardene der leilendingskontraktene ikke kunne fornyes, sørget selskapet for å leie fiskerettighetene slik at leilendingene ble hindret i å fiske, og da Bruget endelig gikk med på å selge gardene fra 1904, var det ikke tale om at rettigheter til jakt og fiske skulle følge med

Garden Reinåa kom til å bli sentrum for lakefisket i Meråker. Det var hit de første engelskmennene kom. Oberst Charles Wingfield som var av de mest årvisse, lot bygge «engelskbygningen» i 1870. Dette ble samlingssted for overklassefiskere i mange år framover.

Sønnen  på garden, Nils Larsen Renå (1845-1946), kom i nær kontakt med engelskmennene som rorskar og kjentmann,  det utviklet seg til et nært vennskap og han ble invitert til opphold i England to ganger. Han lærte seg å snakke og skrive engelsk helt perfekt.  En stor korrespondanse mellom laksefiskerne og Nils danner grunnlaget for Gudny Løchens bok om «Laksefisket i Meråker» (1970).

Etter første verdenskrig kom ikke engelske laksefiskere lenger til Reinåa.  Fisket ble overtatt av den norske overklassen dvs. eierne av Bruget og Smelteverket. Begge bedriftene gjorde seg svært upopulære i bygda fordi de lenge var restriktive med å la folk flest slippe til med fiske i elva.  Det skjedde først i 1983 da den øvre delen av ble leid ut til Meråker JFF på åremål.

Tekst: John Wold

1Reinåa 1884. Fra UNIV.BIBL. i Trondheim. Fotograf Marcus W. Noodt

Reinåa 1884. Fra UNIV.BIBL. i Trondheim. Fotograf Marcus W. Noodt

Reinåa 1884. fra UNIV.BIBL. i Trondheim. Fotograf: Marcus W. Noodt

 

Litteratur:
Leirfall. Jon: Laksefisket i Stjørdalselva.  I: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene III. Stjørdal 1972.  s. 243-255.
Løchen, Gudny: Laksefisket i Meråker.  Elverum  1970. (Norsk skogbruksmuseums skrifter)
Pynten, Anton: Den gamle gården – Renå.  (Meråker Menighetsblad 1956) (opptr. i: I gammel dåggå..  Meråker [2008], s. 117-119)
Søilen, Espen: Meraker Brug : verdiskaping og forvaltning gjennom 100 år.  Meråker 2009