Eldst i dalføret!

Meråker Historielag er eldst av historielaga i dalføret. Det var Gudny Løchen, Bernhard Pynten, Johan Molde, Frithjof Røe og Gunnar Aasvold som tok initiativet, og laget ble stiftet 19. februar 1957. I det første styret satt Bernhard Pynten som formann, Gustav Aavik som nestformann og Torodd Ronæs som kasserer. Kaurin Straume var en aktiv pådriver før og etter starten, og tok over som formann året etter stiftelsen. Dette første året hadde laget 66 medlemmer.


Etter Straumes tid har det vært flere formenn, men det har også vært år uten leder. Tormod Røe er den som har lengst lederperiode, hele 23 år! Ellers har som ledere virket; Olaf Sagen, Leif Juliussen, Sigmund Troøyen, Per Klokhaug og Alf Roar Olsen. Fra årsmøtet i 2022 er Anne Marie Uppstrøm lagets leder.


Formål

Meråker Historielag har i følge vedtektene oppgaven med å vekke interessen for, og øke forståelsen av, bygdas historie. Vi vil fremme interessen for bygdas slekts- og lokalhistorie, kulturminner, tradisjoner, dialekt, musikk, osv.

Meråker Historielag skal gjennom utadvendt virksomhet bidra til en levende informasjons- og fortellertradisjon omkring lokalhistoria og kulturminnene for bygdas befolkning.

Årboka og kalenderen

Årboka MÅRRÅK og Meråker-kalenderen er gode eksempler på historielagets arbeid. Utgivelsen av egen årbok startet 2010, og hittil (2022) har det kommet 13 bøker.


Vi samarbeider med de andre fire lagene i dalføret om å gi ut Årbok for Historielagene i Stjørdalsbygdene. Hittil (2022) er det gitt ut 31 årbøker – hvor Tormod Røes bok om ”Merakerbanen 100 år” i 1982 regnes som den første.


Siden 1994 har Meråker Historielag utgitt Meråker-kalenderen med gode bilder fra bygdas liv og historie. I tillegg gir kalenderen også mye god livsvisdom! Kalenderen har etter hvert blitt et samlerobjekt for innen- og utenbygds meråkerbygger.


Fotoinnsamling

Historielaget driver aktiv innsamling og registrering av gamle bilder fra bygda. Slike bilder er av stor lokalhistorisk verdi, og det er viktig å ta vare på disse minnene. Eieren får sine bilder tilbake etter skanningen og registreringen. I mange tilfelle blir billedsamlingene gitt historielaget til odel og eie.


Historielagets film- og billedkvelder er meget populære arrangementer. Noe av hensikten er å få navngitt personene på bildene, en annen hensikt er å få vist fram bygda og heimene ”som de va i gammel dåggå.”


Meråker stasjon

Historielaget inngikk i 2011 en kontrakt med ROM Eiendom (nå Bane NOR) om leie av Meråker stasjon. Stasjonen sto den gang i fare for å bli revet. Det ble senere også inngått leieavtale angående pakkhuset.


Historielaget har etablert et eget styre for Foreningen Meråker Jernbanestasjon, og det er nå utført et fantastisk restaureringsarbeid av stasjonens dugnadsgjeng. I 2021 ble foreningen tildelt Meråker kommunes Kulturpris.


Stasjonen framstår nå slik at den kan leies av privatpersoner, lag og foreninger til ulike arrangementer. Det er åpen stasjon med kaffesalg en gang i måneden.


Moderne drift

Meråker Historielag har vært aktiv med å ta i bruk elektroniske verktøy i formidlingen. Vi ble f.eks. et av landets første lag til å digitalisere og publisere billedarkivet gjennom et samarbeid med Meråker bibliotek. Dermed gjøres bildene tilgjengelig for et bredt publikum. Nå i 2022 er over 4.000 bilder søkbare fra datamaskin eller mobil.


Historielaget har i mange år har en hjemmeside på internett, www.merakerhistorielag.no. Hjemmesiden inneholder informasjon om lagets aktiviteter, billedserier, referater, kontakter, etc. Herfra er det også direkte kopling til billedarkivet og til lagets Facebook-side. Fra hjemmesida kan du også komme i komme i kontakt med laget, f.eks. for å bestille årbøker og kalendre.


Vi bruker Facebook aktivt for å fortelle siste nytt om lagets virksomhet. Følg oss du også på www.facebook.com/merakerhistorielag.