Moltrom i Meråker: GARDEN SOM FLYTTA TIL BYEN

Moltrom i Meråker: GARDEN SOM FLYTTA TIL BYEN

Publisert av Alf Roar Olsen den 13.05.23. Oppdatert 27.05.23.
 

Forfatter: Bjørn Roar Krogstad

På slutten av 1950-tallet ble det gamle gardstunet i Nesset tilbudt Meråker
kommune som museum. Dette var på sett og vis en storslagen gave. Ja, det
var en skatt som ble bydd fram. Eierne av Nesset tilbaud Meråker-samfunnet
et komplett gardstun fra 1600-1800-tallet. Men ledelsen i kommunen
skjønte ikke hvilken stor gave dette var og takka nei.

Da dette kom sjefen på Trøndelag folkemuseum for øre, skjønte han straks
hvilken juvel Nesset var. Han bad så om å få flytta tunet til Sverresborg – noe
som skjedde i 1968/69. Garden som drog til byen er i dag godt tatt vare
og kan besøkes på Trøndelag folkemuseum.

Garden bestod av ei stuelån, to bur, en låve og et fjøs. I tillegg ble tunet
supplert med ei smie fra Bølet i Torsbjørkdalen. Stuelåna eller stuggu ble
bygd på 1700-tallet. Her ble en først leda inn i en gang. Bak den var det
et kammers. Slik ble dagligstua det viktigste rommet. Det fans òg ei finstue.
Men den ble som tradisjonen var, mindre brukt.

Det eldste buret ble bygd så tidlig som på 1600-tallet. Her oppbevarte en
saltkjøtt, pølser og sildtønner. Som navnet antyder stod stabburet på stolper.
Denne konstruksjonen skulle hindre musa fra å komme inn. Det andre
buret var noe yngre. Her plasserte en kornet.

Låven kan dateres tilbake til ca. 1800. Her var det trøskgolv i midten og
kornstål på begge sider. Under golvet fans et agnhus, og i enden ei vognbu.
På låven stod det et trøskverk, drevet av hestevandring.

Fjøset kan også dateres tilbake til 1800. Dette var et kombinasjonshus med
kufjøs i den vestre enden og sau- og geitfjøs i den østre delen. Inne i kufjøset
fans det en grisebinge. Over det heile lå det en høylåve. Låven og
fjøsbygningen var bygd inntil hverandre – på linje. I vinkel med dem stod
stallen – en stor bygning med høylåve og kjørebru.

Smia kom som før nevnt fra en anna gard. Denne bygningen kan også
dateres til ca. 1800. Smiebelgen kom fra en av gruvene i Meråker. Nesset
var mao. en typisk Meråker-gard fra 1700-1800-tallet.

Nesset var en av de første gardene som ble gjenrydda etter at Svartedauen
hadde lagt heile bygda øde. Ryddinga skjedde tidlig på 1600-tallet – noe
som ikke var tilfeldig. Nesset hadde av den beste jorda i bygda.

Men garden var rasutsatt, fordi den lå nær Stjørdalselva. Og i 1813 måtte
husa flyttes 50-60 meter vestover og bort fra vassfaret. På grunn av elvas
herjinger hadde garden jord på begge sider av vassløpet.

Tekst: Bjørn Roar Krogstad

3. Gården Nesset, Sverresborg 2006. Foto B.R.Krogstad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nesset på Sverresborg. Foto: B.R. Krogstad

 

Litteratur/kilder: 
Arkivstoff fra Trøndelag folkemuseum | Krogstad, Bjørn R.: Sørsia, I: Heim og slekt : bygdebok for Meråker, B.4. Meråker 1995, s.281-288. | Garberg, Ann Siri Hegseth & Guro Kulset Merakerås: Nesset-gården : nye formidlingsmetoder i friluftsmuséet. Trondheim 2009. | (Rapport/Trøndelag folkemuseum, 2009, nr.2).