Et «moltrom» er først og fremst en stad der du finner mye og god molte
I denne sammenheng vil det også bety et område der det er gildt å være.
Med andre ord et gosen og et eldorado for opplevelse. Altså en stad som
det er noe med. Sånn sett er «Moltrom» et besøksmål knytta til natur og
kultur. Det kan være alt fra Fonnfjellet til Meråkeråkleet.

I denne sammenheng skal det handle om ekte «moltrom,» altså «moltrommoltrom.»
Og det fins mange slike i Meråker. Ja, alle deler av bygda har
sine områder. Men det er likevel to daler som stikker seg ut i denne
sammenheng – Stordalen og Torsbjørkdalen.

Er molta målet kan Mannseterbakken være et godt utgangspunkt. Nærmest
ligger Larråslia med sine «rom.» Men gangføre folk med blikk for den gode
moltebiotop vil gjerne videre – innover mot Gåstjønna. For både nord og
sør for den vokser det bær – frodige bær. Det er likevel slik at de gildeste
plassene fins lengst unna allfarvei. Og da må en videre innover mot Gåselva,
Risakkelva, Joøyfloen og Måsflohalla – for ikke å snakke om Inner Nessivollan.
Og vil en virkelig ut på langfart, lokker Roltdalen og Nautfjellet i det fjerne.
Det er likevel ikke avgjort om dette er den beste moltetrakta. For Stordalen
har også sitt å by på – vid og tilgjengelig som den er. Her kan en både kjøre
til Kluksdalen og Bjørneggen. I tillegg lokker området rundt Gilså nedlagte
smeltehytte. Men også Hårrådalen har sine tilhengere. Fra Kluksdalen når
en lett området mot Kluken og Klukskaftet. Og vil en virkelig dra på
«langmarkan,» er Rangeldalen en mulighet.

I de gode molteåra på 1950-tallet, ble den hyppig brukt. Da sendte «gubben»
familien først. Kom så etter med hest og bikkvogn for å hente «fangsten.»
Slikt ble det penger av. For da plukka en for salg.Molteplukkinga har vært en
familieaktivitet der mange deltok. I mangt var likevel jakta på molta en manndomsprøve
for fedre og sønner. Syltinga tok likevel mor seg av.
For mange var molteplukkinga en like stor begivenhet som jakta og jula.                                                                                                                             Fra juli til langt utpå høsten lå en i konstant beredskap. For molta modna
til forskjellig tid. Først ute var områda sør i Gudå. Seinest var høgfjells-traktene.
Den «vifjurruge» med molteblikk fikk med seg det meste – sjøl på de heiteste dagene.
Stod opp tidlig på natta og kom heim med åttingen full seint utpå «mårgåskvesten.»                                                                                                           Og da hadde en fortrinnsvis besøkt kjerr med store og modne bær.

Mormor og Sigri på moltetur. Foto: Per Idar Hegnes

Kilder/informanter: Arne Solbakken, Ola Bjørknes, Odd Palmer Stenmo, Tor Atnedahl og Joar Teveldal