Forfatter: Aud Lyngstad

A/S Merager Brug, som er Norges største private eiendom, ble i 1906 kjøpt
opp av familiene Kiær og Fearnley. Trelasteksport var kjernevirksomheten
i Bruget, og det har det vært gjennom skiftende konjunkturer og store
samfunnsendringer. Fra årtusenskiftet har imidlertid inntekter fra
finansforvaltning og utmarksnæring fått større betydning. Selskapets eiendom
er i dag på rundt 1,3 millioner mål.

Skogsdrift har vært en av grunnpilarene. I Meråker ble mye av skogsarbeidet
utført av folk fra Selbu. Meråkerbyggen selv hadde arbeidsmuligheter både
på jernbanen, gruvene og smelteverket. Skogsdrifta foregikk ofte langt unna
bebyggelse, og det var derfor nødvendig med innkvartering i skogen. De
første skogskoiene ble satt opp av tømmer på stedet. I 1915 vedtok Stortinget
«Lov om husvær for folk og hester under skogsarbeide og fløting.» Det var
ikke store krav som ble stilt i den nye loven, men koiene skulle ha sovebrisk,
kokovn, førstehjelpssaker, tregulv og vindu. Stallen skulle ha tette vegger
og tak.

Etter hvert endret synet seg på boligforhold, hygiene og kosthold, og
forandringer tvang seg fram. Ved Bruget hadde man interesserte pådrivere
i perioden 1936-57 gjennom skogmester Ragnar Løchen og hans kone
Gudny.

I 1936 kom en tilsynslov for skogbruket, og det ble utnevnt en egen
arbeidsinspektør ved Meraker Brug. Den første var Sønnik Andersen, og
han gjorde en stor innsats for skogsarbeidernes kår.

Før 2.verdenskrig var det lite vanlig med bygging og drift av skogstuer i
skogeiers regi. Skogsarbeiderne organiserte innkvartering og forpleining
sjøl, og det førte til at de som oftest nøyde seg med enkle, trange og mørke
husvære, ofte uten gulv. Karene sov på enkle brisker, og ovn og ovnsrør ble
gjerne flytta med fra koie til koie. Kostholdet sørget hver og en for selv.
Etter hvert satte skogeierne opp enkle bordbuer, men disse var både kalde
og trekkfulle. Arbeidet i skogen var sesongarbeid, og hogstfelt ble skiftet
hver vinter, derfor ble det ikke investert så mye i koiene.

Både Ragnar og Gudny Løchen var opptatt av skogsarbeidernes bo- og
arbeidsvilkår. Meraker Brug utviklet fra slutten av 1930-åra 12-manns
skogstuer med eget rom for skogskokke. Dette revolusjonerte boforholdene
i skogen, men likevel ble slike skogstuer bare et nordtrøndersk fenomen.
Den første skogstua med eget kokkerom ble bygd i Meråker i 1939. Under
2.verdenskrig gikk skogsdrifta på sparebluss, men etter krigen sto Meraker
Brug overfor store utfordringer når det gjaldt rekruttering til skogbruket.
I og med at arbeiderne i stor grad ble hentet utabygds fra, måtte Bruget
sørge for bespisning og innkvartering i skogstuer.

Etter krigen ble det kokkelag ved de fleste av Brugets skogstuer. Arbeiderne
betalte for kokke og råvarer, men bedre utnyttelse av råvarene gjorde at
kosten ikke ble dyrere i en felleshusholdning. De nye skogstuene ble tegnet
av arkitekt Roar Tønseth, og Brugets kontorsjef, Johs Rindal, sto for
utforming av mange av detaljene.

Disse stuene ble et varemerke for Meraker Brug. I andre etasje var det
sengeplass til 12 mann, og i første etasje var det kjøkken, oppholds- og
spiserom, tørkerom og rom for kokka.

Gudny Løchen var også en pådriver for bedre kosthold i skogen. I 1946
ble det første kurset for skogskokker holdt i regi av Husmorlaget og Bruget,
og slike kurs ble holdt årlig fram til 1952. Det ble også ansatt en egen
skogstuekonsulent i Nord- Trøndelag, Gjertrud Wibe. Hun holdt kurs og
ga ut en egen kokebok for skogshushold.

I dag står skogstuene tomme, eller de blir brukt som utleiehytter for Bruget.

Tekst: Aud Lyngstad

Bildets eier:Gunleif Krogstad

Litteratur/kilder:
Krogstad, Gunleif: Skogskokkene : koieforhold og kokkeliv i en trøndersk skogsbygd i 1940- og 50-årene. Meråker, MB forlaget, 2003. 184 s. | Krogstad, Gunleif: Felleshushold og
dagligliv i skogstua. (Årbok/Arbeiderbevegelsens historielag i Trondheim, 2006, s.17-28) | Løchen, Gudny: Fra jordkoier til moderne skogshusholdning i trønderske skoger. (Årbok/ Norsk
skogbruksmuseum, nr.2, (1958-1960), s.59-74). | Søilen, Espen: Meraker Brug : verdiskaping og foredling gjennom 100 år. Meråker 2009.