Forfatter: Bjørn Roar Krogstad
Fonnfjellet er alle meråkerbyggers fjell, og kan sees fra alle bygdas bebodde
grender. Med sine 1100 meter over havet troner Fonnfjellet trygt og
harmonisk over Meråker. Eller som Erik Øren beskreiv det i sine
bardomserindringer: «Det var et ruvende, men nesten snilt og godslig fjell.
Slik det satt, så å si, pent bakoverlent med den evige snøfonna i fanget.»
Så er det også det eneste fjellet i Meråker som har fått si vise. Den starter
slik:
«Ein tur oppå Fondfile lønt sæg
om oppstigninga va lite lang,
fordi fila å dalan som vist sæg
va no vakrar hell fær noggin gång.»
Ja, utsikten er god både innafor og utafor kommunens grenser. Slik åpna
fjellet bygdafolkets øyne for den store vide verden. Det skjedde også med
torsbjørkdalingen som besteig Fonnfjell-toppen og så Trondheimsfjorden
for første gang. Han utbraut da: «Ker`a heite den tjønna.»
Sjøl om navnet karakteriserer Fonnfjellet på en god måte, har det trulig
hett noe anna før. For navn med fjell i seg er relativt unge. Slik kan vi anta
at kallinger som Kluken, Fongen og Klinningen (uttales: Klenninn) er eldre
og går tilbake til førkristen tid. Det gamle navnet på Fonnfjellet gikk trulig
tapt i bygdas ødetid mellom 1350 og 1550. Mange sentrale stader mista
da navna sine. Aunet og Fundtaunet er gode eksempel i så måte.
Fonnfjellet har derimot bevart sitt samiske navn, nemlig Gåeblie. Ifølge
Aina Damås betyr det snøfonn eller sammenhengende snø. På sommers
tid kan en se flokker med rein på fonna. Slik gir den vern mot varmen og
åtet.
Sjøl om Fonnfjellet er det mest sentrale fjell i bygdafolks bevissthet, er det
likevel andre som er høgre. De er først og fremst Fongen, Kjølhaugan og
Ramfjellet. Men også Skarvan, Røsshaugen, og Kluken er høgre.
Fonnfjellet er i dag en del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Som
navnet på nasjonalparken antyder, domineres området av Roltdalen
(Roltndalen på mårråkbøgg) i sør og Skarvan med Fonnfjellet og Gravøyfjellet
i nord.
«Fonnfilvisa» antyder at leia opp til toppen er motbakke fra første stund.
Og det stemmer. Turen er nok lengre og tyngre enn mange aner. Og en
trivselstur tar fort dagen. I så fall kan en starte fra Solemsåsen eller
Mannlibekken.
Tekst: Bjørn Roar Krogstad
Fot: Aud Lyngstad
Litteratur/kilder:
Statens kartverk | Aksel A Wold: Fonnfilvisa
